Internasjonalt EVAPLAN-møte i København

Den 27. og 28. oktober 2016 var partnerene i det pågående forskningsprosjektet EVAPLAN i København.

capture

Den første dagen i København var satt av til presentasjon av Karoline Jacobsen Kvalvik (UiT) sitt doktorgradsprosjekt og kopling med EVAPLAN. Deretter ble det redegjort for fem artikler som prosjektet jobber med.

Artiklene er et internasjonalt samarbeid:

  • Helle Tegner Anker og Nikolai Winge
  • Daniel Galland og Hege Hofstad
  • Christian von Otto og Fredrik Holth
  • Camilla Sandström og Jan Åge Riseth
  • Thomas Kalbro, Berit Nordahl og Elin Børrud

20161027_164124Presentasjon av Christian von Otto og Fredrik Holth

Andre dag i København tilbragte EVAPLAN på Aalborg Universitet Campus Sydhavn. I tillegg til de fem artiklene som ble presentert dagen før, ble tre planlagte artikler lagt frem:

  • Marius og Daniel: Develop a qualitative comparative analytical approach for metropolitan planning
  • Daniel, Ulla og Aksel: The rational of regional planning in both countries, shift of governance, spatiality dimension – spatial coordination
  • Torill og Toril: Participation in planning.

Etter lunsj gikk hele gruppen gjennom Sydhavn til Sluseholden. Fra Teglholmen reiste vi videre med havnebussen til Nordre Toldbod. Deretter vandret gruppen videre via Kastellet til et planlagt møte med Ehrvervsstyrelsen (Danish business authority https://danishbusinessauthority.dk/).

snapchat-1293034045Havnebussen fra Teglholmen til Nordre Toldbod

Her ble EVAPLAN-prosjektet introdusert. Holger Bisgaard hold deretter en grundig presentasjon angående planlovendringer med focus på “byvækst, adm. lettelser og landdistrikter». Jeppe Fisker Jørgensen orienterte om Finger Plan directive og kommende endringer. Nikolai Winge redegjorde for den norske plan- og bygningsloven. Møtet ble avsluttet med en åpen diskusjon angående endringer i planlovene i både Norge og Danmark.

20161028_133639Presentasjon av Holger Bisgaard

Berlinbesøk med Planavdelingen i KMD

Den 16. og 17. desember 2015 var Per Kåre Sky, som begynner som professor i jordskifte ved instituttet 1. januar 2016, og dosent Fredrik Holth på studietur til Berlin med Planavdelingen i KMD. Dette var også et arrangement i det pågående forskningsprosjektet EVA-plan.

Technische Universität utdanner blant annet planleggere. Formiddagen den 16. desember holdt Professor Dr. Christian V. Otto foredrag om den tyske plan- og bygningsloven. Det ble redegjort for den såkalte «byggeretten» som er beskyttet i den tyske forfatningen. Det ble også orientert om at mye av byggingen i Berlin skjer som fortetting, uten at det oppstilles krav til utarbeiding av reguleringsplan.

Etter lunsj ble Senat für Stadtentwiklung besøkt. Her ble bymodeller over Berlin vist frem. Med utgangspunkt i modellen ble det påpekt ulike rettslige problemstillinger som forvaltningen i Berlin står overfor i utviklingen av byen.

549

På kvelden deltok gruppen på et seminar på Humboldt universität. Temaet var de midlertidige bestemmelsene i den tyske plan- og bygningsloven, som er vedtatt for å skaffe boliger til asylsøker/flyktninger. Et på alle måter meget aktuelt tema også for den norske forvaltningen.

Den 17. desember besøkte gruppen Technishe Universität igjen. Her presenterte planleggerstudenter et prosjektarbeid knyttet til havneområdet i Hamburg. Her var det blitt arbeidet med prosjektering av et stadionanlegg. Studentene presenterte ulike aspekter ved planlegging, og det ble gode diskusjoner med studentene knyttet til rettslige problemstillinger ved planlegging i Tyskland og Norge.

576

Det ligger godt til rette for videre samarbeid på forvaltningsnivå, så vel som forskningsnivå.

Et teoretisk paradis for planlegging

Norske, svenske, danske og tyske forskere møttes denne uka for å diskutere plan- og bygningslovene i ulike land. Hensikten var å få frem forskjeller ved de ulike lands lover, og diskutere lovenes evne til å håndtere dagens komplekse og gjenstridige utfordringer.

Et åpent seminar ble arrangert 3. juni. Her ble forskjeller ved de ulike lands lover løftet frem, og lovenes evne til å håndtere samfunnsplanleggingens utfordringer som urbanisering, privat-offentlig samarbeid, kompakt byutvikling, klimaendringer og sosial ulikhet i bolig og helse ble diskutert.

Sammendrag og presentasjoner fra seminaret

Program

The Planning and Building Act of Germany

Christian von Otto, Professor in Law, Technologische Universität in Berlin

The Planning and Building Act of Sweden – problems and solutions

Professor Thomas Kalbro, KTH Stockholm
Professor Camilla Sandström, University of Umeå

The Planning Act of Denmark

Professor Helle Tegner Anker, University of Copenhagen Associate
Professor Daniel Galland, University of Aalborg

The Planning and Building Act of Norway – a review and challenges

Associate Professor Nikolai K. Winge, NMBU

Gi forskerne innspill til evalueringen

Plan- og bygningsloven fra 2008 er den fremste loven for samordning og avveining av samfunnsinteresser generelt og arealbruk spesielt. Intensjonen er å sikre en bærekraftig utvikling. Loven har fungert i snart 6 år, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker nå å høste erfaringer med lovendringene som ble gjort, og vurdere om det er behov for endringer. Nå har du sjansen til å spille inn dine erfaringer til evalueringen.

 

Fungerer loven etter hensikten?

En stor gruppe av forskere innenfor juss, arkitektur, planlegging og samfunnsvitenskap, skal undersøke om vi har en plan- og bygningslov som fungerer etter hensikten.

Plan- og bygningsloven kan karakteriseres som en prosesslov. Den stiller krav til saksbehandlingen og viser hvilke hensyn som er relevante, men sier i liten grad noe om hva resultatet av planleggingen skal bli. Evalueringen skal fange opp hvordan planinstrumentene brukes av både offentlig planmyndigheter og private utbyggere. I tillegg er et viktig fokus å se på hvordan loven kan sikre mer effektive planprosesser, for eksempel for å oppnå mål om økt boligproduksjon, samtidig som involvering og høring fra berørte forvaltningsorganer og lokalsamfunnet ivaretas på en god måte.

 

Blogginnspill

For å få et bredere bilde av hvordan planleggingen i Norge skjer og oppleves av berørte og involverte, inviterer evalueringen alle til å si sin mening og komme med sine erfaringer. Innspill fra denne bloggen vil bli brukt systematisk inn i evalueringen.

 

Hvordan sikre bærekraftig utvikling gjennom planlegging?

Riksrevisjonen (2007) har tidligere vist at arealforvaltningen går i en lite bærekraftig retning, og at utviklingen samlet sett skjer i strid med de målsetninger som er fastsatt i Stortinget. Et viktig spørsmål er derfor om plan- og bygningsloven gir muligheter til å løse arealkonflikter på en mer bærekraftig måte. Er saksbehandlingsreglene og retningslinjene for myndighetenes skjønn tilstrekkelige for å sikre dette, eller må regelverket endres?

Befolkningsvekst og klimaendringer er to viktige argumenter for å planlegge for en mer effektiv utnyttelse av areal og infrastruktur, særlig rundt kollektivtransportnettet. En bærekraftig utvikling innebærer å redusere transportbehovet vårt, få ned energiforbruket og verne om dyrkbar jord og biologisk mangfold.

 

Hvordan kan planleggingen effektiviseres?

Befolkningsvekst og dertil boligbehov har etterspurt forenkling og effektivisering av planprosesser for å få fortgang i utbyggingen i pressområdene. Samtidig setter utbygging og næringsaktivitet landets utmarksressurser under press. Balansegangen bruk og vern øker interessekonflikter ved arealbruksendringer.

Det kan være stor uenighet om hvor og hvordan det skal bygges og hvilke hensyn og verdier som bør vektlegges. Det er imidlertid viktig at effektiviseringen ikke skjer på bekostning av kvaliteten. Å fortette innenfor allerede bygde områder stiller høye krav til planlegging og politisk styring for at resultatet skal bli gode steder å bo og arbeide. Utvikling i utmarksområder krever et bredt kunnskapsgrunnlag for å fange fremtidige konsekvenser for biologisk mangfold, naturtyper og ulik bruk av arealet – for eksempel for nye reiselivsnæringer.

 

Planlegging innebærer alltid kryssende interesser

Ved planbehandling er det et mangfold av kryssende interesser som kommunene må ta i betraktning. For å sikre en helhetlig arealforvaltning er det viktig med gode planprosesser som sørger for bred medvirkning og kunnskapsbaserte beslutninger. Et viktig spørsmål i evalueringen er i hvilken grad dagens regler gir gode beslutningsprosesser. Videre er lovgivers intensjon at vedtatte planer skal legger rammene for den fremtidige utviklingen i et område. Vi ønsker derfor å undersøke i hvor stor grad samfunnsutvikling skjer på bakgrunn av planer, fremfor sektorstyrte eller privatinitierte tiltak som alene, eller i sammen med andre tiltak, undergraver planleggingens formål.

EVAPLAN2008-BANNER

Følg oss også på twitter: @EvaPlan2008