Gi forskerne innspill til evalueringen

Plan- og bygningsloven fra 2008 er den fremste loven for samordning og avveining av samfunnsinteresser generelt og arealbruk spesielt. Intensjonen er å sikre en bærekraftig utvikling. Loven har fungert i snart 6 år, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker nå å høste erfaringer med lovendringene som ble gjort, og vurdere om det er behov for endringer. Nå har du sjansen til å spille inn dine erfaringer til evalueringen.

 

Fungerer loven etter hensikten?

En stor gruppe av forskere innenfor juss, arkitektur, planlegging og samfunnsvitenskap, skal undersøke om vi har en plan- og bygningslov som fungerer etter hensikten.

Plan- og bygningsloven kan karakteriseres som en prosesslov. Den stiller krav til saksbehandlingen og viser hvilke hensyn som er relevante, men sier i liten grad noe om hva resultatet av planleggingen skal bli. Evalueringen skal fange opp hvordan planinstrumentene brukes av både offentlig planmyndigheter og private utbyggere. I tillegg er et viktig fokus å se på hvordan loven kan sikre mer effektive planprosesser, for eksempel for å oppnå mål om økt boligproduksjon, samtidig som involvering og høring fra berørte forvaltningsorganer og lokalsamfunnet ivaretas på en god måte.

 

Blogginnspill

For å få et bredere bilde av hvordan planleggingen i Norge skjer og oppleves av berørte og involverte, inviterer evalueringen alle til å si sin mening og komme med sine erfaringer. Innspill fra denne bloggen vil bli brukt systematisk inn i evalueringen.

 

Hvordan sikre bærekraftig utvikling gjennom planlegging?

Riksrevisjonen (2007) har tidligere vist at arealforvaltningen går i en lite bærekraftig retning, og at utviklingen samlet sett skjer i strid med de målsetninger som er fastsatt i Stortinget. Et viktig spørsmål er derfor om plan- og bygningsloven gir muligheter til å løse arealkonflikter på en mer bærekraftig måte. Er saksbehandlingsreglene og retningslinjene for myndighetenes skjønn tilstrekkelige for å sikre dette, eller må regelverket endres?

Befolkningsvekst og klimaendringer er to viktige argumenter for å planlegge for en mer effektiv utnyttelse av areal og infrastruktur, særlig rundt kollektivtransportnettet. En bærekraftig utvikling innebærer å redusere transportbehovet vårt, få ned energiforbruket og verne om dyrkbar jord og biologisk mangfold.

 

Hvordan kan planleggingen effektiviseres?

Befolkningsvekst og dertil boligbehov har etterspurt forenkling og effektivisering av planprosesser for å få fortgang i utbyggingen i pressområdene. Samtidig setter utbygging og næringsaktivitet landets utmarksressurser under press. Balansegangen bruk og vern øker interessekonflikter ved arealbruksendringer.

Det kan være stor uenighet om hvor og hvordan det skal bygges og hvilke hensyn og verdier som bør vektlegges. Det er imidlertid viktig at effektiviseringen ikke skjer på bekostning av kvaliteten. Å fortette innenfor allerede bygde områder stiller høye krav til planlegging og politisk styring for at resultatet skal bli gode steder å bo og arbeide. Utvikling i utmarksområder krever et bredt kunnskapsgrunnlag for å fange fremtidige konsekvenser for biologisk mangfold, naturtyper og ulik bruk av arealet – for eksempel for nye reiselivsnæringer.

 

Planlegging innebærer alltid kryssende interesser

Ved planbehandling er det et mangfold av kryssende interesser som kommunene må ta i betraktning. For å sikre en helhetlig arealforvaltning er det viktig med gode planprosesser som sørger for bred medvirkning og kunnskapsbaserte beslutninger. Et viktig spørsmål i evalueringen er i hvilken grad dagens regler gir gode beslutningsprosesser. Videre er lovgivers intensjon at vedtatte planer skal legger rammene for den fremtidige utviklingen i et område. Vi ønsker derfor å undersøke i hvor stor grad samfunnsutvikling skjer på bakgrunn av planer, fremfor sektorstyrte eller privatinitierte tiltak som alene, eller i sammen med andre tiltak, undergraver planleggingens formål.

EVAPLAN2008-BANNER

Følg oss også på twitter: @EvaPlan2008

Advertisements